Tore N Røe

"Tolgen prestegjelds indvånere føler mere og mere savnet av en sparebank i sin midte og uagtet naboprestegjeldene Tønset og Røros ere forsynede med disse indretninger, så det kunde synes at Tolgen også ved disse kunde være hjulpen, er dog dette ikke tilfeldet"

Videre skriver ordfører Røe
Det er videre så, at Tønset og Røros sparebanker -især den første, disponerer over flere tusinds spesidaler der er innsatt i dem, dels mundlingspenge, dels fra private i Tolgen, så man har fuld grund til at antage, at en sådan indretning, under god styrelse, meget vel kunne bestå i Tolgen, hvor saken desuten omfattes med megen interesse.

At Tolgen prestegjeld også står i betydelig gjeldsforhold til nevnte sparebanker, er vist, uaktet den ved disse vedtaget som regel, at ansøkninger om lån fra andre, først da kan komme i betraktning, når lånsøker fra deres egen midte er fyldestgjorte, likesom Røros sparebank beregner 1/2 prosent større rente av låntakere utenfor Røros prestegjeld, hvilket ikke siger så lite for fattige låntakere.

Idet undertegnede underdanigst tillater seg at vedlegge et av Tolgen kommunestyrelse vedtaget utkast til plan for den forønskede sparebank i Tolgen med avskrift av forhandlingsprotokollen angående nevnte korporasjons beslutning i saken, anbefales den til nådigst innvilgelse. UnderdanigstT.N.Røe ordfører.

8.mars 1865 bifalt
"Den Kongelige Norske Regjerings Finans- og Told-Departement " planen for "Tolgen Prestegjelds Sparebank" og 6. mai 1865 begynte sparebanken sine inn og utlån.

Det skjedde på gården Strand Øvre i Os sogn, med gardbruker Ole Iver Strand som regnskapsfører og kasserer. Kommunestyret hadde enstemmig vedtatt at sparebankens hovedsete skulle ligge i Os sogn, "på et sted som er bekvemt for alle tre sogn". Forhistorien Da formannskapslovene ble innført i 1837, besto Tolgen herred av tre sogn: Tolgan hovedsogn, Os sogn og Vingelen sogn. Loven sikret det kommunale sjølstyret, og ga representantene rett til å disponere over det meste av skatteinntektene. Kampen for å sikre folkets framtid og kår begynte.

De første tiårene av 1800-tallet var preget av uår og krig. Pengevesenet kom helt i ulaget, og landet var blokkert for innførsel av brødkorn. I 1813 falt Riksbankdaleren til en tolvtedel av sin opprinnelige verdi. Fjellbøndene måtte helt stole på sjølhusholdet. I tillegg slet mange med gjeld, penger de hadde vært nødt til å låne av private, mot pant i fast eiendom.

Men omslaget kom. I 1816 ble Norges Bank grunnlagt, og forholdene i pengevesenet ble mere stabile. En lov av 1824 slo fast at sparebanker kunne opprettes når et visst økonomisk grunnlag var sikret. Den første sparebanken ble stifet i hovedstaden i 1822. I løpet av de 20 følgende årene kom det "lignende spareindretninger" i en rekke byer.Først ute i landdistriktene var Søndre Hedemarkens og Ringerike i 1835. Røros var relativt tidlig ute i 1842.
 
Første bankdag: 6. mai 1865
Gardbruker og lærer Ole Iver Strand var en kommunal foregangsmann. Sammen med andre gardbrukere fra Os, Vingelen og Tolgen kjempet han fram den lokale sparebanken. Nødvendige midler til sparebankens grunnfond måtte sikres, minst 300 spd. Forhåndstegningen ga følgende resultat: Os sogn 202 spd.og 24 sk. fordelt på 156 innskytere, Tolgen sogn 52 spd. og 12 sk. fordelt på 55 innskytere og Vingelen sogn 75 spd. og 36 sk.fordelt på 88 innskytere. Tilsammen 329 spd. og 72 sk.
I møte den 21.desember 1863 behandlet kommunestyret sparebank-planen som var utarbeidet, og vedtok denne. Samtidig garanterte kommunestyret for minst 300 spd. til bankens grunnfond, og ordfører Tore N. Røe fikk beskjed om å sende søknad til Kongen.

8.mars 1865 ble, som nevnt, planen for tolgen Prestegjelds Sparebank godkjent av myndighetene, og 18. april 1865 innkalte ordfører Tore N. Røe innskyterne til forstandermøte på Osgarden hos Ole O. Øvergård.Av 299 bidragsytere møtte 99. Frammøtet ble betegnet som meget godt.

Forstandermøtet bestemte at direksjonen (styret) i banken skulle bestå av fem medlemmer fordelt mellom prestegjeldets tre sogn: 3 medlemmer fra Os sogn, 1 medlem fra Tolgen sogn og 1 medlem fra Vingelen sogn.Valget resulterte i følgende navn:

Os sogn: Skolelærer og gardbruker Esten I. Os - Gardbruker Hågen P. Gjelten - Gardbruker Tore Vangsgjelten
Tolgen sogn: Gardbruker Semund Dølgård
Vigelen sogn: Gardbruker Rasmus N.Røe 

29. april 1865 hadde direksjonen sitt første møte, på garden Spellmoen. Esten I.Os ble valgt til formann og Håken P.Gjelten til nestformann. For øvrig ble det bestemt at lån skulle tilbakebetales med avdrag og renter i løpet av 5 år. I tillegg ble det oppnevnt menn til å attestere vekselobligasjoner.

Gardbruker Ole Iver Strand ble tilsatt som regnskapsfører og kasserer. Han sa seg villig til å utføre arbeidet uten lønn de 3 første årene. Strands arbeidsår i sparebankens tjeneste ble mange. Han fungerte som regnskapsfører og kasserer fra bankens grunnleggelse til 1.juli 1895.

6.mai 1865 ble merkedagen for Tolgen Prestegjelds Sparebank, senere Tolga-Os Sparebank. Da første virkedag var omme, hadde Ole Iver Strand mottatt 279 spd. til grunnfondet, mens det totale første driftsår ble innbetalt 327 spd. til nevnte grunnfond. Med andre ord, en meget god start for den lokale sparebanken. Strand Øvre i Os sogn.